VEDTEKTER

§ 1 Foreningens navn
Foreningens navn er Norges Cannabisforbund (NCF) og ble stiftet 04. februar 2026.

§ 2 Formål

Norges Cannabisforbund er opprettet for å fremme solidaritet og samarbeid mellom cannabisklubber i Norge. Forbundet skal fungere som en felles plattform for å kjempe for cannabisrettigheter, rettssikkerhet og selvbestemmelse på et område som er utsatt for vilkårlig forfølgelse grunnet ledelsessvikt i ruspolitikken.

Det er nå, over 60 år siden FNs medlemsland forpliktet seg til å utrydde illegale stoffer, klart at forbudslinjen har gjort vondt verre. De siste ti årene har verdenssamfunnet beveget seg fra et narkotikafritt ideal til å vektlegge intensjonen bak ruspolitiske konvensjoner, som er å ivareta folkehelse. I den grad et regulert cannabismarked er bedre enn et kriminelt marked, har ruspolitikken et problem med menneskerettigheter, men i over 60 år har staten sviktet ansvar for effektiv minoritetsbeskyttelse. Tilbud og etterspørsel vris i stedet til en offer- og overgriperkontekst slik at en jakt på syndebukker kan fortsette, mens omkostningene er klare: Jo mer penger og maktmidler staten bruker på å bekjempe «narkotika», desto mer kriminalitet, fremmedgjøring, sykdom og død har samfunnet fått tilbake. Videre vet vi at folkehelsen er tjent med et skille mellom hardere stoffer og cannabis, og at trygg tilgang på cannabis hindrer kriminalitet og overgang til hardere rusmidler. Internasjonalt vokser derfor cannabisklubber frem for å trygge folkehelse. Slike klubber er bærekraftige tiltak som gjør overgangen til regulerte markeder lettere, og Norges Cannabisforbund stiftes med det mål å styrke samarbeidet mellom eksisterende klubber for å tilby cannabisbrukere tryggere rammer, uten å endre eller oppløse de individuelle klubbene.

På grunn av statens motstand mot forskning og rettsstatsprinsipper, finnes det ikke fastleger som vil skrive ut medisinsk cannabis. Befolkningen tilbys i stedet opiater og mer skadelige medikamenter, mens skillet mellom medisinsk og rekreasjonsbruk er uklart. De som bruker cannabis opplever uansett en nytteeffekt som underkjennes av myndighetene idet prinsipper som likhet, forholdsmessighet, selvbestemmelse og frihetspresumsjon ikke er vektlagt. Dette er prinsippene som bygger norsk grunnlov, men som forblir ignorert, og regjeringen viderefører vilkårlig forfølgelse.

Alt for lenge har politikere sviktet ansvaret for minoritetsbeskyttelse. Alt for lenge har rettssystemet utsatt et oppgjør med en ekstrem politisk bevegelse, og alt for lenge har brukere akseptert undertrykkelse. Fagfolk har gjort klart at regjeringen har blod på hendene etter at den saboterte rusreformen og vi aksepterer ikke mer unødig lidelse for at prestisje, maktmidler, og budsjetter skal bestå. Det er forkastelig at befolkningen blir kriminalisert for befatning med varer som omsettes fritt i andre land, og mens regjeringen vil posisjonere seg på maktkamp med gjengene, vil vi trygge folkehelsen mot regjeringens panikk.

Norges Cannabisforbund er derfor mer enn en samarbeidsplattform. Vi er et borgervern som har som ambisjon å sørge for sikring av helse og rettigheter på nasjonalt nivå, og dette gjøres på følgende vis:

Vi fremmer samarbeid mellom medlemsklubber for felles påvirkningsarbeid, informasjonsdeling og juridisk støtte.
Vi tilbyr en felles stemme i debatten om ruspolitikk, med fokus på å utfordre vilkårlig forfølgelse og ledelsessvikt.
Vi knytter klubber sammen for å styrke minoritetsbeskyttelse og fremme rettighetsbasert rusreform.
Slik hjelper vi klubbene å ta ansvar for folkehelse, samtidig som rettssikkerhet styrkes. Historisk og prinsipiell kontekst viser paralleller mellom ruspolitikken og tidligere tiders vilkårlige forfølgelse, og NCF utgjør en motkraft til ukultur på ledernivå. I over 60 år har straff vært videreført på stadig tynnere grunnlag, og vår virksomhet forbereder veien for en sannhets- og forsoningskommisjon.
Vi fremmer ikke bare rettigheter for cannabisdyrkere og brukere, men ansvarliggjør dem som straffer på tilbakeviste premisser. Siden Straffelovkommisjonen fullførte sitt arbeid i 2002 har kriminalisering vært faglig avvist, og etter Rusreformutvalgets påvisning av offentlig panikk har politi og domstoler et selvstendig ansvar for sikring av rettsstaten. Panikk kunne ikke vært videreført uten svikt i ledelse, og Rolleforståelsesutvalgets fokus på en konflikt mellom styringsjuss og rettighetsjuss avslører et systemisk problem. I den grad rettighetsjuss har vært nedprioritert, vil manglende rettssikkerhet være en realitet, og Norge må ta et oppgjør med vilkårlig forfølgelse. Siden 2008 har cannabisbrukere krevd domstolenes beskyttelse. Like lenge har de forfulgte blitt nektet et effektivt rettsmiddel, hvilket gjør den konstitusjonelle fallhøyden stor, og NCF bruker grunnloven mot dem som benytter sin posisjon til å motarbeide avklaring av etterkrigstidens viktigste juridiske spørsmål.
Målet med Norges Cannabisforbunds ansvarliggjøring av politi og domstoler er å sikre helse og rettigheter i en tid hvor regjeringens ruspolitikk bygger på panikk heller enn fornuft. Siden 1980-tallet har norske kriminologer og rettssosiologer påpekt syndebukkmekanismen som den drivende kraften bak forbudet, og om ikke ruspolitikken kan forsvares konstitusjonelt kommer Ansvarlighetsloven til anvendelse. 30 år etter at Andenæs gjorde klart at ettertidens dom ville bli vond å bære, og 23 år etter at Straffelovskommisjonen oppfordret domstolene til å sikre lovverket, er ansvarsvikten så grov at vi har med et omfattende og systematisk angrep på befolkningen å gjøre. Politiloven pålegger politiet å støtte NCF i å få rettsikkerhet vektlagt på rusfeltet, og påtalemyndighetens retningslinjer bekrefter et lederansvar for rettsutvikling på et utsatt område. NCF og politiet er naturlige samarbeidspartnere i grunnlovssikring, og §§ 89, 92, 93, 94, 95, 96, 98, 101, 102, og 113 er vårt vern. Vi bestrider at forbud oppfyller et legitimt formål og påtalemyndighet og domstoler har ansvar for å få den politiske prosessen på rett kjøl. Intet utgjør en større trussel mot rettssikkerheten enn offentlig panikk, og domstolenes uavhengighet forutsetter en plikt til å vurdre om forbud er nødvendig. Denne blir mer markert når stadig flere land regulerer for å beskytte folkehelsen, og vi vil rette opp den skade som Høyesterett har gjort med HR-2022-731-A. Denne dommen svikter domstolenes plikt til å verne et mindretall mot flertallets despoti. Den politiske prosessen er styrt av ekstremister, og domstolene må tilby et effektivt rettsmiddel, men HR-2022-731-A er en ladet pistol mot brukerne. Svakhetene er beskrevet i bokserien Sannhet og Forsoning vol 1-13 (se kapittel om Høyesteretts svikt), og NCF tilbyr avklaring av etterkrigstidens viktigte juridiske problemstilling.
Norges Cannabisforbund er derfor ikke bare et grunnlovsvern, men en pådriver for juridisk utvikling. Vår virksomhet inkluderer å bygge integritet i jussen etter at den har stått i tjeneste for keisere uten klær, og politiet må velge om de vil være en del av problemet eller løsningen. Etter Nuremberg-tribunalet er det et etablert prinsipp at ordre ikke fritar for straffeansvar. Den tjenesteperson som viderefører et systematisk angrep på sivilbefolkningen står ansvarlig for ettertiden, og politiet og rettsvesenet fortjener bedre enn å bli misbrukt i et politisk maktspill. Siden 2002 har Justisdepartementet sviktet fagansvar for å utrede mindre inngripende tiltak, og når riksadvokaten i 2019, i sitt innspill til rusreformen, erkjente at målet om et narkotikafritt samfunn var en utopi som medførte stor skade, innebærer fagansvar å skille mellom aktører som hører hjemme på markedet og aktører som utgjør en trussel. NCF er en motvekt til økt kartell-påvirkning og hensynsløs organisert kriminalitet, og en naturlig samarbeidspartner for å få lyssky aktivitet inn i ordnede former. Dette er et viktig skritt i tråd med anbefalninger fra FN og Europarådet, og ingen et tjent med prinsippløs styring. Politiet må ta et oppgjør med ukultur om etaten skal inneha en stats autoritet, og den sannhet og forsoning som vi tilbyr vil redde politiets sjel og gi grobunn for nasjonal helbredelse.

§ 3 Juridisk person
Foreningen er selveiende og en frittstående juridisk person med upersonlig og begrenset ansvar for gjeld.

§ 4 Medlemmer
Medlemskap er gratis og er forbeholdt organisasjoner og klubber som støtter foreningens virksomhet og formål. Enkeltpersoner kan ikke søke medlemskap direkte i forbundet,
men oppfordres til å melde seg inn i en av de tilknyttede klubbene. Medlemsvilkår er del av søknadsprosessen og tilgjengelig på nettsidene våre. Medlemskap er et gode.
Cannabis Forbundets verdigrunnlag bygger på prinsippene som følger av helhetskonseptet og Forbundet kan, etter en klage behandlet av styret, trekke tilbake medlemskap på grunnlag av hensynsløs/ufin adferd.

§ 5 Stemmerett og valgbarhet
Styremedlemmene har stemmerett på styremøtene og er valgbare til tillitsverv i foreningen.

§ 6 Tillitsvalgtes godtgjørelse
Tillitsvalgte skal ikke motta honorar for sine verv om ikke annet er bestemt av styret i fellesskap.

§ 7 Årsmøte
Årsmøtet, som holdes hvert år, er foreningens høyeste myndighet. Årsmøtet innkalles av styret med minst 1 måneds varsel ved kunngjøring på nettsidene våre eller e-post. Forslag som skal behandles på årsmøtet skal være sendt til styret senest to uker før årsmøtet. Fullstendig saksliste må være tilgjengelig for medlemmene senest en uke før årsmøtet. Alle medlemmer har adgang til årsmøtet. Årsmøtet kan invitere andre personer og/eller media til å være til stede.

Årsmøtet er vedtaksført med det antall stemmeberettigede medlemmer som møter. Styrets leder har to stemmer, nestleder har en stemme og det
samme har styrets resterende medlemmer.
Møteleder velges av årsmøtet. Årsmøtet kan bare behandle forslag om vedtektsendring som er oppført på sakslisten senest 1 uke før årsmøtet. Bare de forslag som er forenelig med CFs verdigrunnlag og formålsparagraf vil bli gjenstand for vurdering.
Årsmøtet kan ikke behandle forslag som ikke er oppført på sakslisten.

§ 8 Stemmegivning på årsmøtet
Med mindre annet er bestemt, skal et vedtak, for å være gyldig, være truffet med alminnelig flertall av de avgitte stemmene. Blanke stemmer skal anses som ikke avgitt. Valg foregår skriftlig hvis det foreligger mer enn ett forslag. Bare foreslåtte kandidater kan føres opp på stemmeseddelen. Skal flere velges ved samme avstemming, må stemmesedlene inneholde det antall forskjellige kandidater som det skal velges ved
vedkommende avstemming. Stemmesedler som er blanke, eller som inneholder ikke foreslåtte kandidater, eller annet antall kandidater enn det som skal velges, teller ikke, og stemmene anses som ikke avgitt.
Når et valg foregår enkeltvis, og en kandidat ikke oppnår mer enn halvparten av de avgitte stemmene, skal den velges som har fått flest stemmer.

§ 9 Årsmøtets oppgaver
Årsmøtet skal:
1. Behandle årsmelding
2. Behandle regnskap
3. Behandle innkomne forslag
4. Vedta budsjett
5. Velge: a) Leder og nestleder b) Styremedlem(mer)

§ 10 Ekstraordinære årsmøter
Ekstraordinære årsmøter holdes når styret bestemmer det. Det innkalles på samme måte som for ordinære årsmøter, med minst 14 dagers varsel.
Ekstraordinært årsmøte kan bare behandle og ta avgjørelse i de sakene som er kunngjort i innkallingen.

§ 11 Styret
Foreningen ledes av et styre på maks 8 styremedlemmer. Styret er høyeste myndighet mellom årsmøtene.
Styret skal:
1. Iverksette årsmøtets bestemmelser.
2. Oppnevne etter behov komiteer/utvalg/personer for spesielle oppgaver og
utarbeide instruks for disse.
3. Administrere og føre nødvendig kontroll med foreningens økonomi i henhold til de
til enhver tid gjeldende instrukser og bestemmelser.
4. Representere foreningen utad.
Styret skal holde møte når lederen forlanger det eller et flertall av styremedlemmene forlanger det.
Styret kan fatte vedtak når et flertall av styrets medlemmer er til stede. Vedtak fattes med flertall av de avgitte stemmene. Ved stemmelikhet teller møtelederens stemme dobbelt.
Foreningen tegnes av Roar Mikalsen, Lasse Øien og Tormod Eriksen som alle, i fellesskap
og enkeltvis, har rett til å opptre og signere på vegne av foreningen.

§ 12 Vedtektsendring
Endringer i disse vedtekter kan bare foretas på ordinært eller ekstraordinært årsmøte etter å ha vært på sakslisten, og det kreves 2/3 flertall av de avgitte stemmene.

§ 13 Oppløsning, sammenslutning og deling
Oppløsning av foreningen kan bare behandles på ordinært årsmøte. Blir oppløsning vedtatt med minst 2/3 flertall, innkalles ekstraordinært årsmøte 3 måneder senere. For at oppløsning skal skje, må vedtaket her gjentas med 2/3 flertall. Det kan velges et avviklingsstyre som skal forestå avviklingen. Det ordinære styret kan velges til avviklingsstyre, og får stilling som avviklingsstyre om intet valg foretas.
Foreningens formue skal etter oppløsning og gjeldsavleggelse tilfalle det formål foreningen arbeider for å fremme ved avstemning om hvilke tiltak og organisasjoner som er foreningens formålsparagraf verdig.
Ingen medlemmer har krav på foreningens midler eller andel av disse.
Sammenslutning med andre foreninger eller deling av foreningen anses ikke som oppløsning.
Vedtak om sammenslutning/deling og nødvendige vedtektsendringer i tilknytning til dette treffes i samsvar med bestemmelsene om vedtektsendring, jf. § 12. Styret skal i denne forbindelse utarbeide en plan for sammenslutningen/delingen som årsmøtet skal stemme over. Ved sammenslutning eller deling skal det innhentes samtykke fra foreningens kreditorer.